Sunde kirke
- bygget 1983/84 i betong og murstein. 650 sitteplasser.
- Altertavle: Oppstandelsen / himmelfarten, veggmaleri av Herbeth Thomas.
- Døpefont: En stor gråstein.
- Orgel: 13 stemmer, P. Bruun og sønn (Danmark).
- 2 kirkeklokker: Olsen Nauen, 1984. Inskripsjon "Tro, håp og kjærlighet".
Fra slutten av 50-tallet og ut over 60-tallet, vokste Sunde bydel fram i Stavanger. Noe forsamlingshus hadde imidlertid ikke folk som flyttet til den nye bydelen, langt mindre hadde beboerne en egen kirke.
Kirkeveien gikk derfor gjennom flere år til Revheim kirke. Det var først da nye skoler ble bygd i Kvernevik og på Sunde at gymnastikksalene ble tatt i bruk til gudstjenester om søndagene.
Selv om Sunde ikke hadde egen kirke, betød imidlertid ikke det at stedet alltid hadde vært uten religiøs virksomhet. Lokalhistorikere fra Sunde har ofte hevdet at helt tilbake til vikingtiden ble det avholdt religiøse treff og seremonier på Sunde.
Lokalhistorikerne finner belegg for sitt syn i de gamle steinkorset som fantes på Krossberg ved Hålandsvatnet. Dette ble reist omkring år 1000 av datidens Sunde-høvding som holdt hus på gården Austrheim, i dag kalt Øygard. Rundt korset samlet Sundefolk seg til religiøse markeringer. På det viset kunne man kanskje si at de 800 menneskene som samlet seg i den nye Sunde kirke til innvielsesfesten en sen septemberdag i 1984, befant seg både på historisk grunn, og i en tusenårig kristelig tradisjon.
Selv om det virket lenge, var det likevel ikke gått så mange år fra kirkens forprosjekt ble godkjent av Stavanger bystyre, og til den nye kirken kunne tas i bruk av en hurtigvoksende menighet. Arkitekt Reidar Vollans tegninger av Sunde kirke ble godkjent i 1980, men selve byggestart skjedde sommeren 1983.
Kilde: "Våre kirker - Norsk kirkeleksikon" og Stavanger Aftenblad.