Her kommer søndagstanker for 2. søndag i Påsketiden. Dagens tekst er fra Johannes 21; Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»
Peter hadde nesten gitt opp, han tok opp fisker yrket sitt igjen. Ja, han fikk også med seg seks av de andre disiplene. Det viste seg å være en særdeles dårlig ide, de fikk ikke en eneste fisk den natten. Men så stod Jesus der på stranda den morgenen uten at disiplene kjente ham igjen, men de drog ut på fiske igjen på han ord og havnet opp med tidenes fiskefangst. Da sa Johannes til Peter: «Det er Herren».
Det ender opp med at Jesus har tent bål og lagt til rette for et måltid med mat rundt ilden. Da er det at Jesus benytter anledningen til å spørre Peter tre ganger; «Elsker du meg?»
Forrige gang Jesus og disiplene spiste sammen var jo under Påskemåltidet og da hadde Jesus snakket om et nytt bud han ba disiplene om å leve etter:
DERE SKAL ELSE HVERANDRE. SOM JEG HAR ELSKET DERE, SKAL DERE ELSKE HVERANDRE.
Dessuten kom Jesus med flere løfter. Bl.a om at den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham, og ta bolig i ham.
Peter var glad for å høre dette denne kvelden og han var skråsikker på at han var sterk nok til å elske Jesus mer enn alt. Det var på sett og vis her troen Peter hadde på seg selv strandet eller kanskje rettere sagt havarerte – for å ta et bilde Peter kanskje villa ha brukt, som den fiskeren han egentlig var. Ja, Peter hadde så klokkertro på seg selv at han sa: «Jeg vil gi livet mitt for deg!»
Dette ordet gikk jo på sett og vis i oppfyllelse, bare med motsatt fortegn. Peter sviktet når det gjaldt, men Jesus gav livet sitt for Peter (og alle).
Peter lærte den leksen som vi alle lærer på troens vei, det er ikke meg det kommer an på, men troen på Ham som elsket meg og gav sitt liv for meg. Han stod løpet ut for å frelse oss mennesker og han kommer oss i møte slik som han kom Peter i møte. Han spør: «Elsker du meg?»
Han spør ikke for å arrestere oss og nærmes si, hva var det jeg sa. Nei, han spør for å reise oss opp fra nederlaget, fra fallet og forankre troen vår på Ham. Jesus, som er vår Herre og mester.
Når troens fundament er lagt, så følger oppgavene for Peter og for oss. For å si det med ordene Jesus sa under eller etter påskemåltidet;
«Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. Da skal Faderen gi dere alt det dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud: Elsk hverandre!»
Vår tro er på Jesus, seierherren over synden og døden. Oppgavene vi får i Guds menighet gis oss av Jesus. Ikke nok med det. Han utruster oss til disse oppgavene og gir oss gjennomføringsevne.